Lite blogging for tiden

Føler tiden fyker forbi, dagene går sin gang og vi glemmer å sette oss ned å ta livet litt med ro. Denne uka har vært ekstrem, Matilde har vært syk, jeg har hatt en del kveldsjobbing og Arne har hatt en del møter. Hver dag har nesten vært et lite puslespill.

Jeg kjenner at jeg gleder meg til å være ferdig med historie eksamen (spesielt etter at Matilde spydde ut hele boka, den lukter ikke så godt, men en tur i frysen hjalp mye) og fagprøven. Gleder meg masse til å få litt tid til å nyte det å være gravid, scrappe og være med venner. Sosiallivet er ca på null for tiden, egentlig mest av alt fordi jeg ikke orker.
Håper energien kommer tilbake snart!

Klar for jul

Kjenner julen nærmer seg, og jeg gleder meg. Er ferdig med eksamener og klar for å bare være, bare nyte å delta i livet, ikke sitte oppi bøker. Eller strengt tatt har jeg ikke lest så mye, men de kveldene jeg ikke har lest, har dårlig den dårlige samvittigheten terget meg. Nå er jeg ferdig og hodet er klart. Livet er bra!

Så nå er pynten på plass, lys til adventsstaken er på plass, julen nærmer seg. Alle presangene er kjøpt, heeeeeeeeeerlig.

Gleder meg masse til helgen som kommer. På lørdag skal vi til mine foreldre å spise grøt og lage pepperkake deig, på søndag skal vi til Camilla og Jon Steinar å bake. Vi lager noen deiger, og de lager noen deiger så baker vi alt på en gang og er klar for å spise masse godt!!! Gleder meg masse.

Min kloke farmor

Akkurat nå er jeg i en periode hvor jeg føler meg litt lost. Tenker veldig mye på jobb og utdanning, hva jeg vil gjøre, hvor vi vil bo, om vi skal ha flere unger om vi skal ha hund. Ja vi er 2 om alt dette, men samtidig må jeg også vite hva jeg vil selv. Det er mange vanskelige spørsmål. Å mange utdanninger å velge mellom. Men skal jeg gå på skole vil det også begrense oss økonomisk.

I går var vi hos mamma og pappa, og jeg tror pappa forsto at jeg var litt i min egen tenkeverden og sa at farmor alltid sa "ta ein dag om gangen, du får itje mer alikavell"

Kloke ord!

Det er helt sant, men samtidig veldig vanskelig å leve etter.

Jeg har et ønske om å legge alt i Guds hender og en ide om at det er bra. Men det er jo utrolig vanskelig!!!!!!!!!! Jeg vet at jeg har en far i himmelen som passer på meg og gir meg styrke, men klarer ikke å slappe av.

Uansett er jeg takknemlig for livet, mannen min og Matilde. Vi har det veldig bra sammen, selv om det blir mange travle dager. Vi har det faktisk bra, vi har tak over hodet og mat på bordet.

Hvorfor skal vi alltid sammenligne oss med andre som har større inntekter og større hus? Hvorfor er det så vanskelig å være fornøyd med det en har?

Ja, livet byr på mange spørsmål.