onsdag, oktober 21, 2009

Jakten på den perfekte lappen


Nå kommer skattejakten. For å gjøre det litt kjekkere å legge seg, tenkte vi at vi skulle gjøre senga til noe spesielt. Så vi skulle ut å kjøpe en bamse som bare skal være i senga, som venter på henne til hun skal legge seg. Så vi gikk på Toys are us for å finne en bamse med den perfekte lapp. Matilde tok oppdraget seriøst. Hun fant en bamse, snudde den rundt, kjente på lappen og la den tilbake hvis den ikke var godkjent. Ingen og da mener jeg ingen av bamsene hadde en dobbel lapp (og de hadde mange lapper). Ergo, ingen ble godkjent. I ett desperat forsøk på å finne noe med dobbel lapp kom jeg over noen penal av ole brum & co i pelsstoff. Det var en slager. Og Nasse Nøff fikk være med hjem.



Det var jo tross alt dobbel lapp + glidelås. Kan livet bli bedre.

lørdag, oktober 10, 2009

Do

Litt rar tittel, men egentlig passer den veldig bra.

Matilde har i det siste blitt veldig flink til å gå på do, både nr1 og nr 2. Hun kommer ikke alltid på det, spesielt i barnehagen, men hjemme er hun veldig flink. Jeg har alltid tenkt at det blir herlig å bli ferdig med bleier, men nå ser jeg det negative med det også. Det er faktisk ikke alltid ett do i umiddelbar nærhet. Og i disse kalde tider, kan det ta litt tid å komme seg inn og få av alle klærne. Men samtidig blir det jo herlig å bli helt ferdig med bleier, men til den dagen kommer, fryder jeg meg over den fantastiske oppfinnelsen - bleier.

torsdag, oktober 08, 2009

Privatist - var det egentlig lurt

Har meldt meg opp i eksamen i matte og naturfag, jeg skal altså ha 3 eksamener i november, og begynte å lese for en uke siden. Så dagene går i jobb, Matilde/familie og lesing. Blir litt vell ensidig, men det er jo bare 1,5 måned. Skal alltids overleve det!

Har tenkt at det var lurt å ha påbygg, slik at når jeg evt vet hva jeg vil studere, og vil studere, er jeg klar. Men fy søren så kjedelig påbygg fagene er, og det er lite motivasjon å hente.

Hvis jeg står i matte og naturfag, har jeg bare 3 fag igjen, jippi.


torsdag, oktober 01, 2009

Den harde sannhet

Har nettopp sett på 7th . , takk for lyseboks som en kan ta opp med!
I dagens episode var presten Eric Camden meget direkte under sine samtale timer. Som sikkert har noe med han nye syn på livet etter å ha fått en sykdom i hjertet. Han var direkte og nesten kald, han "kjeftet" og det fikk folk til å tenke. Det var ærlighet som preget det han sa, sikkert ting han har tenkt lenge, men har unngått å si.

Og noen ganger kjenner jeg selv på lysten til å gjøre. Faktisk si "ta deg sammen, det er bare du som kan styre livet ditt i rett retning, det hjelper ikke i lengden å syte", men jeg gjør det sjeldent. Burde vi gjort det oftere? Bør vi si det vi tenker? Eller skal vi si det vi tror vedkommende vil høre? Vi er ofte så redde for å såre andre, at vi heller støtter dem i det de selv vil.

Så klart skal alle ha minst en skulder å gråte på, både i tide og utide. Men samtidig tror jeg at i mange situasjoner hadde den harde sannhet hjulpet mange. Det å faktisk få høre at det er du som må gjøre noe selv. Om veien er lang, eller kort, er det du selv som må gå!

Bare litt tanker som datt inn i hodet på kvelden.
For all del ikke ment som noe negativt mot noen. Jeg har selv mange ganger hatt behov for den harde sannhet, selv om det føles utrolig fælt i det øyeblikket en hører det.

Dette er et spørsmål jeg har stilt meg selv i det siste, og dermed kom den episoden som bestilt.