Framtiå

E ganske rart egentli at d vokse enn onge inni magen. Eg e klar øve d, mn avote slår d mg. Som når Oda tok mg på magen å sa hu sko kosa me babyen, for an va leie seg. Hu får d sagt. Her ein dag henta eg na i barnehagen å hu tattla som vanli utroli mye. Ska prøva å rekonstruera samtalen, såklart bler d sje heilt ordrett, mn prøve, for d va løye.

Oda: Koffår hente sje mor mg?
Dina: Hu e litt syge i dag.
Oda: Ka så e gale. Kanskje hu har kræsja!?
Dina: Nei, hu e sikkert bare litt forkjølte. Du kan spør mor når du komme hjem.
Oda: Ja.
(Så kjørte me plutseli forbi Rema 1000)
Oda: Eg lige sånn store juice eg.
Dina: Ja du jørr vell d.
Oda: Va mor bare litt forkjølte?
Dina: Ja eg vil tro d.
(me kjøre inn i parkeringshuset, bruke samme p hus som foreldrene t Oda)
Oda: Ska me sje parkera dr? (peke på bjarte å mari sin plass)
Dina: Nei, tante og onkel har ein aen p plass.
Oda: Åja. Dokk har ein aen plass.
(me parkere å eg åpne dørå for Oda)
Oda: Eg ska gå ud sjøl.
Dina: Okay.
(Oda tryne i bilen på vei ner fra setet)
Oda: Bilen e så rolsete.
Så tok me heisen opp, å oda måtte trykka. Når me går mod leiligheten t Mari å Bjarte bynne hu å snakka ijen...
Oda: Va mor syge i dag?
Dina: Ja.
Oda: D e sje Oda sin feil?
Dina: Nei.
Oda: Sje pappa heller!!!???
Dina: Nei.
Oda: D e biene å fluene sin feil. De e så stygge me mor.

Ja d e ganske morsomt å henta Oda i barnehagen. Hu e så utroli løyen.

Jo d va den framtiå. Tenk d at me ska bli foreldre. Någe av d eg glede mg t, e å ha Arne hjemma mer. Faktisk se ein film uten at an e heilt utslitt av jobben. Glede mg t å se fjeset ans skinna opp når an ser ner på ongen vår. Vett an har glede seg lenge t å bli pappa. Me ane jo sje ke me går t, mn siden folk får mange onga, må d ver verdt d. Å d tvile eg sje på. Tenke bare på ko mye stress d e me Tassen t tidår, mn d e verdt d.

Ja ein ting t: Me trenge litt navneforslag. Ska som de fleste vett få ei jenta... Bare kom me navn. Å nei Cathrin, sje Pernille Eureka.