D e rart å tenka på at Matilde faktisk har blitt 1 år. D har skjedd så mye i løpet av det året. Utviklingen e utrolig fasineranes. På 1 år har hu gått fra å bare ligga i ro, uten någe kontroll øve sine egne kroppsdeler, t å bli ein aktiv livlig krabat som sje har ti t å sidda i ro.
Har og brukt ein go del ti på å tenka øve ke rollen som mamma innebere, å ko mye me ska klara som foreldre. Ingen kan ver der for ongane sine 24/7 uanz, men me kan jørr så godt me kan. Ofte får eg dårlig samvittighet viss eg går hjem tidli fra jobb (hvis eg ska jobba kvell) å legge mg nerpå ein time før eg hente na i barnehagen. Samtidig som d e mye bedre for Matilde at eg faktisk har energi t leka skikkeli me na. D e vanskeli å finna ein balansegang der.
Eg har lest ein del på bloggen t Ingeborg som e i Bolivia å har jobba på barnehjem der, å då kan eg på ein egoistisk og tilfredsstillanes måte faktisk tenka at Matilde har d bra sjøl om hu e ein time lenger i barnehagen, eller om eg lage middag å sje kan underholde na heila tiå. Ongane på barnehjemmet der Ingeborg har jobba har d sje godt, å fortjene mye bedre, allikavell føle eg at eg sje må ver der fullt ud heila tiå for Matilde. Litt avanserte tanker så håpe folk forstår.
I løpet av livet har me jo mange roller, å mange av de vare i perioder, typisk elev/student, men rollen som mor vare livet ut. D e skummelt å tenka på, samtidig som d fylle mg me glede. Eg kan sje huska koss livet va uden Matilde, sjøl om eg t tider savne å konna sova lenge å gå ud på kveldane uten å tenka at eg faktisk må fungera 100% heilt t Matilde legge seg.
Dette året har gått fort å d har vert slitsomt og utrolig kjekt. Hadde aldri trodd eg sko bli så bekymra og redd for Matilde som eg e, men hu e d mest dyrebara i livet mitt.
