Mamma, hustru/hushjelp, hondeeier, venn og elev

Ein har mange roller ein skal fylle i løpet av livets gang. Nå har eg mange, å kjenne eg sje greie fylla alle liga godt.....

E sje så stress me skolen, d e lett opplegg, mn samtidig blir d kjedelig for d e lide utfordrandes å eg føle sje at eg lere någe. Kjenne motivasjonen e på vei ner i jordå, mn e bare 2 måna ijen.

Mamma rollen e ein kjekke rolle. Eg elske Matilde. mn har t tidår dårlig samvittighet siden eg har litt lide ti, dr e Arne utrolige. An e bare best..... Konne sje hatt ein bedre mann. Eg e så gla for all tiå eg får me Matilde, samtidig som eg e så trøtt at eg sje alltid orke å underholda na heila tiå. Hu e utrolig aktive å nysgjerrige å vil heila tiå at d ska skje någe å d blir slitsomt i lengden. Men for all del, koss ville livet vert uten henna? Eg kan sje eingang huska koss d va, å d e bare litt øve 6 måna si.

Hustru rollen e og utrolig givandes, mn me har lide ti sammen. Har kanskje ein time på kvelden å då e begge så trøtte at me bare går å legge oss. Hadde ønska me hadde energi t å ta vare på kverandre. bare d å se ein film uden at ein av oss sovne, hadde vert kjekt. Håpe livet roe seg litt snart, så me får ti t å ver oss å jørr båndet mellom oss sterkare. Någen dager e d bare hei og hade å levering av Matilde. Livet sko sje vert sånn, mn tragisk nok e d sånn. Mn alt i alt handle d vell om prioritering. Men då e ijen spørsmålet, kem ska kutta ud ka? Me trenge begge å komma oss litt ud.

Hushjelp eller vaskekåna, sje vett eg, mn leiligheten må jo vaskas, ryddas å kler må vaskas. D e stress. Dette e ein rolle eg sje e liga fornøyd me, mn heldigvis e me 2 som kan fylla an.

Hondeeier rollen e og bra. Eg digge honda, de e fasinerandes og spennande å jobba me, sko bare hatt tiå t å jort d skikkelig. Tassen får turen an ska ha, mn sje treningå an sko hatt. Merke at an e litt stressa å kjede seg ein del. Koss ska eg få energi t å trena merr me an? Eg orke bare sje å jørr d. Har dårlig samvittghet for d og, mn d og handle om prioritering, mn ijen ke aent ska eg då kutta ud?

Venn e ein god rolle i livet som gir mye. Kjenne eg sje har energi t å ta vare på alle vennskapa eg burde. Sje frekt meint, mn e nesten gla for at mange e vekke(studere, folkehøyskole å sånn), viss sje vett eg sje ke eg sko jort. Koss ska ein få ti t alt? Eg savne de som e vekke masse, mn då e d enkelt å prioritera de når de e hjemma. Vennskap må pleias å d kjenne eg at eg e dårlig t for tiå. E mye me Camilla, mn d går veldi ut på at me går tur sammen. å d e veldig fint, då får me mye ti t å snakka. Å når eg har besøg vett eg at mye av tiå går t Matilde så føle sje at eg får den tiå eg sko hatt me de. Men d e vell sånn livet blir når ein blir mamma. Så viss någen føle eg sje har ti t de, så her e ein delvis forklaring vertfall.
D ska sje ver lett.

Som dokk kanskje forstår går livet veldig ut på dårliv samvittghet, trøtthet, følelse av å sje klara alt eg burde eller hatt ti t alt eg burde. Men samtidig e livet bra, eg e heldig har go mann, verdens søtaste onge, supår hond å mange gode venner og ein god familie. I'm lucky....

litt ambivalente følelser her, mn d e sånn livet mitt e for tiå....